Litt interiørblogging for voksne …

I jakten på noe helt annet, snublet jeg i går over «Louisiana Lounger» og fikk meg en god latter …

Hva den er til krever vel ingen ytterligere forklaring, og at det er et produkt rettet mot kvinner er jo tydelig.

Og selv om jeg som person føler meg både leken og eventyrlysten, lurer jeg fryktelig på dette:

I hvilken grad har «designeren» av denne innretningen noen som helst innsikt i den kvinnelige psyke? :-D

Selv om du var skikkelig nøden, ville DU brukt (les: la deg spidde av) en slik?

(Du trenger ikke svare høyt! )

Nysgjerrig som jeg er måtte jeg selvsagt sjekke YouTube …

Ennå godt den hadde fjernkontroll!

Snill NRK-mann på døra

I går kveld banket det på døra, og utenfor stod det en blid, skjeggete mann som beklaget å forstyrre, men han var lisenskontrollør fra NRK og ville gjerne vite hva jeg het.

Etter å ha kikket i papirene sine sa han at jeg ikke var registrert som betaler, hvorpå jeg svarte, som sant er: «Vi har ikke TV vi. Du er hjertelig velkommen inn om du vil sjekke!»

Han smilte litt for seg selv, og sa blidt at neida, det var ikke nødvendig, da var alt i orden.

Jeg må innrømme at jeg stusset litt.

Det er ikke få historier man har hørt om innpåslitne og sure lisenskontrollører som lusker rundt, titter inn vinduene til folk og bruker de merkeligste antenner for å sjekke om du tjuvtitter på NRK …

Ja, jeg ble nesten litt skuffet over ikke å kunne «vise» en sur kontrollør at det faktisk ER folk som snakker sant når de sier at de ikke har tv *fnise*

Men antageligvis er de ikke så fæle likevel. Historiene har nok blitt kraftig farget av folks frustrasjon over å bli tatt.

Eller var det kanskje bare de flagrende lilla gevantene, det blomstrete tørklet i håret, bakebollen jeg hadde i armene og de to kattene som flakset rundt bena min som gjorde det veldig troverdig at jeg var «en slik alternativ type» som ikke ser på tv, men heller leser poesi og drikker vin? *knise*

Uansett, ikke glem å betale din lisens, om du har tv! ;-)

To originaler jeg gjerne skulle hatt på veggen

Pushwagners «Mor og Barn»:

Odd Nerdrums «Dawn»:

Ja, det er fortsatt liv i meg! Men det blir ikke all verdens tid til blogging.

Jeg driver en rasekatt-nettside, og på denne har vi tradisjon med å ha en adventskalender. Derfor går det meste av «sitte og dille på laptopen»-tiden til å få den ferdigstilt til 1. desember.

Ønsker dere alle en riktig god helg! :-)

Om du bodde i en to-romsleilighet i Gamlebyen …

Hadde du da tenkt på å lage deg en kjellerstue med bar, gasspeis og boblebad?

*FNISE*

Her har det nok foregått … :-P

Kjellerstue:
Marmorfliser med varmekabel i gulv. Malte murvegger. Flott engelsk gasspeis i marmor og messing med fjernbetjening og termostatstyring. Callinganlegg med TV-monitor. Spotter i tak, med dimming og fjernkontroll.

Hentet fra en boligannonse på Finn.

Ordning Bestikkstativ

Selv ville jeg kanskje ikke kalt den et stativ, men Ordning Bestikkstativ må være et av de produktene IKEA har solgt flest av de siste årene?

Vi begynte for et par år siden å kommentere den hver gang vi ser den i en film, tv-serie, i et blad eller hjemme hos noen, og det er helt utrolig hvor ofte den dukker opp!

Sist observert er den i den koselige bloggen til cafelatter og i en scene i Varg Veum-filmen Tornerose, men det går nok ikke lenge før den dukker opp igjen et annet sted!

Derfor forundrer det meg veldig om ikke nettopp _du_ har den stående et eller annet sted i huset. Det har ihvertfall vi!

Når man først er inne på IKEA … De har jo lenge vært innovative når det gjelder markedsføring, men har du sett deres siste stunt? Rett og slett en tv-serie om varehuset!

Den heter «Easy to Assemble», og kan sees på nettsiden tv.com.

I hovedrollen finner man Illeana Douglas. Hun spiller «seg selv» og har droppet Hollywood-karrieren til fordel for jobb på et IKEA-varehus.

www.easytoassemble.tv.

Nå synes jeg ikke serien har vært veldig morsom hittil, men det er jo likevel et artig stunt!

Superhelg avlyst!

Helga som var hadde vi lånt bil og lagt store planer om å rekke over alle loppemarkeder i Oslo og omegn, pluss noen bruktbutikker og annet snadder.

Men det var det bare å glemme …

I stedet ble det hoste, snørr og feberhete kinn på oss begge to, og helga ble seende mer slik ut:

Men jeg fikk ihvertfall strikket et par votter, og begynt på et par til, vi fikk meldt oss inn i en ny bokklubb og handlet litt småtteri på nett. Man er jo ikke helt tapt bak en vogn bare fordi man ikke orker å gå lenger enn til Jokern på hjørnet! :-)

Vottene er en «latmannsvariant», strikket sidelengs i et stykke. Jeg synes det er skikkelig deilig å kunne strikke votter uten å styre med fem strømpepinner og måtte fikle med tommelen. Her er det bare å strikke på!

Før de er montert ser de mest ut som et par herrebukser med egen penis-avdeling, men ferdig monterte er de skikkelig gode og (passer perfekt til brun cordjakke!)

Ordnung muß sein!

I alle borettslag jeg har bodd har det vært et eller flere eksemplarer av det jeg kaller en Borettslagnazi.

Du vet, slike rigide regelryttere som følger nøye med på det alle vi andre gjør, og som de fleste ser på som en pest og en plage.

Ett sted jeg bodde var Borettslagnazien helt utrolig ivrig.

En lørdagskveld fant hun en bæsjebleie på gulvet foran søppelsjakta, hvorpå hun ringte til alle i oppgangen og forhørte seg om vi hadde hatt en baby i hus eller på besøk de siste døgn … *Fnise*

Misforstå meg ikke, jeg liker heller ikke bæsjebleier i oppgangen, men det var noe med en gylden middelvei – det kan jo ha vært et uhell.

Med andre ord, jeg har aldri vært spesielt begeistret for Borettslagnaziene, og skulle gjerne vært dem foruten.

Men …

Nå bor vi i et borettslag med stort sett unge folk og uten en eneste liten nazi, og hva skjer?

Under postkassene i gangen flyter det over av reklamebrosjyrer, og i søppelrommet havner det mer søppel utenfor dunkene enn nedi. Folk setter fra seg alt fra sofaer til juletrær, som om det er slikt Oslo Renovasjon blidt tar med seg.

Vi har prøvd å ikke bry oss for mye med det, men selv om man er langt fra en Borettslagnazi selv blir man jo noe lei.

Derfor ble jeg skikkelig glad da det kom et skriv fra frustrert styreleder i postkassa i dag.

Han redegjør greit for situasjonen og hvilke regler som gjelder. I tillegg tilbyr han seg å holde kurs for de som ikke forstår søppelreglene, og lager gjerne noen praktiske øvelser for de som trenger det … *FLIRE*

Så nå er det bare å følge med og se om det bedrer seg, selv om man vel ikke har det helt store håpet.

Men en ting er helt sikkert. Jeg må bite i det sure eplet og si:

Kjære Borettslagnazi, jeg skal aldri snakke stygt om deg igjen!